TORSDAG 19. FEBRUAR 2004
Brøyte
seg rydning i svarteste skog. Hva ørsmå plantefossiler kan fortelle om
avskogning og lyngheidannelse på Jæren
Det mest
framtredende landskapstrekk langs kysten av Rogaland og Vest-Norge for øvrig er
og har vært kystlyngheiene. Her har de utgjort størstedelen av utmarksområdene.
På Jæren er dette kystlyngheibeltet særlig bredt og har en lang historie. Som
dominerende landskapstrekk kan lyngheiene på Jæren føres tilbake til siste del
av bronsealderen, omkring 900-700 f.Kr.
I mange generasjoner har
Rogalandsbonden vært klar over at landskapet en gang måtte ha vært skogkledd.
Denne kunnskapen hadde de tilegnet seg gjennom funn av trerøtter og stammer som
kom for dagen under torvskjæring eller nybrottsarbeid. Lenge trodde man at
avskogningen på Jæren skyldtes en klimaforverring omkring 500 f.Kr, en slags
fimbulvinter som det kommer fram av Æddadiktene. Men, forskning gjennom de
siste 30 årene har vist at lyngheiene ikke er naturlig dannet, men skapt som et
resultat av kystbøndenes iherdige arbeid nettopp for å skaffe beiter og nok
vinterfôr til husdyra. Lyngheiene ble opprettholdt ved brenning, slått og
beite. Avskogningen skjedde trinnvis i Rogaland, der det eldste trinnet kan
føres tilbake til inngangen av yngre steinalder. Avskogningstrinnene avspeiler
mye av de historiske røttene til husdyrfylket og derved bøndene i Rogaland.